Lammingstida

starter som regel 1. mai som et resultat av at vi slapp væren løs i flokken 7. desember. De fleste lammer i løpet av de to første ukene i mai, men lamminga er sjelden helt over før ut i første uka i juni.

Søyene lammer som regel utendørs, men rett etter at lammene har kommet seg på beina, blir mor og barn forsiktig lokket inn under tak, med tørt og mykt underlag. Her får de være noen dager, til lammene har vokst og kommet seg litt. På denne måten har vi full oversikt over at alle får nok råmelk. Vi får satt i øremerke og påsett at søyene "greier seg" (får ut etterbyrden) og rett og slett at mor og barn får nok tid til å knytte sterke bånd.

I denne tida er det full aktivitet hele døgnet. Sauene kan ikke klokka, så det er mange lamminger også utenfor vanlig kontortid.

Selv om komplikasjoner er ytterst sjelden hos denne rasen, er det likevel viktig at de har konstant tilsyn i lamminga. Om flere kommer i fødsel samtidig kan det bli forvirring, og andre sauer kan stjele lam for så å avise dem etter at de selv har lammet. Det er derfor viktig å påse at sauene får være mest mulig alene under selve lamminga.

Hi tec

sauehold har kommet for å bli. Ti av våre søyer har i beiteperioden påmontert et halsbånd med en radiosender i. (Kalles ofte for radiobjeller) Dermed kan vi til enhver tid følge med på hvor sauene holder til. Siden våre sauer holder seg strengt til flokken, blir både tilsyn og sanking svært mye lettere og effektivt. Med smarttelefon i den ene hånda og gjeterstaven i den andre;)

Påsettlam

kaller vi de heldige utvalgte lammene som hver høst får lov til å bli med videre. De plukkes ut etter varierende kriterier, men dette er altså dyr som har de egenskapene vi er ute etter i flokken. De må ha rette fine føtter, grei størrelse, gode tenner og de må være noenlunde nervesterk. Vi ønsker å bygge en stamme som er lett og håndtere.

Disse "ungjentene" får bli hjemme på skogsbeite nær gården den første sommeren som ettåringer. Da har vi mye kontakt med dem, og de blir tillitsfulle og lette å ha med å gjøre.

Alle våre ettåringer slipper også å få lam første sesong. De får lov til å konsentrere seg om å vokse og trives, før de blir produksjonsdyr.

Klipping

Denne sauerasen feller i utgangspunktet ulla si selv utpå sommeren. Likevel så ser vi at en del av sauene ikke feller like godt som andre og for sikkerhetsskyld så blir de fleste klipt en gang i året.

En hyggelig og profesjonell britisk saueklipper kommer fast til oss. Vi kunne nok sikkert ha klipt selv, men helårsull av denne typen er krevende saker. Vi hadde sikkert brukt minst en uke på det som klipperen bruker et par timer på. Litt luksus må vi unne oss, selv om vi ellers sverger på å gjøre det meste selv.

Klauvskjæring

må til for for sauer som ikke går på strekkmetall. Våre sauer går om vinteren bare på snø, talle og flis, dermed slites ikke klauvene naturlig. På vårparten må da hver enkelt klauv klippes ned, for å forhindre at de får vondt i beina. Bonden blir litt støl i ryggen dagen derpå etter å ha klippet 70-80x4 klauver da, men det går jo over ;) Om sommeren beiter de høyt oppe på fjellet, da slites klauvene perfekt ned etterhvert som de vokser.

Slakting

er ikke ei tid noen av oss ser fram til. Det er alltid med vemod at vi ser slaktebilen dra avgårde med lammene som vi har lagt så mye arbeid og omsorg i. Kall meg gjerne blautfisk, men slik er det altså;)

Forresten har vi ganske god samvittighet. Disse dyrene har hatt det godt så lenge det varte. De har levd fritt og fint, med god tilgang på mat. Levd naturlig i samspill med flokken.

Slakteriet ligger bare en halvtimes kjøretur fra gården, så kjøreturen blir ikke langvarig. Mange dyr andre steder må stå på slaktebilen i timesvis, i disse sentraliseringstider blir det gjerne slik, ender vel til slutt opp med ett slakteri i hver landsdel. Blårussenes logikk..

Beite

er godt for både dyr og bønder. Etter at sauene er klipt i slutten av juni, bærer det strake veien til fjells. Vi er heldig som har lett tilgang til et kjempegodt fellesbeite på Målsneshalvøya. Et av Norges beste beiteområder faktisk. Vi åpner grinda mot fjellet og slipper rett og slett sauene ut. Etter det er det hyppige tilsynsturer gjennom sesongen. Det slutter aldri å fascinere meg at en stor del av jobben som sauebonde er å være på fjellet. Kaffekos ved et fjellvann, inntak av matpakke på høyeste punkt, nyte utsikten til Malangen, plukke multebær, oi for en jobb vi har ;)

Sanking

er for oss en ganske grei arbeidsoperasjon. Når den første snøen faller på de høyeste toppene, trekker sauene nærmere gården. Ved hjelp av radiobjellene kan vi da effektivt få kontakt med dem. På høsten samler alle sauene seg i flokken, enslige dyr og små flokker forekommer sjelden. Det vil si at vi ikke bruker mye tid på å lete etter sauene.

Gjeterhund fungerer antakeligvis dårlig på gammelnorsk sau, de vil se på hunden som et rovdyr. Under flukt vil de da spre seg ut i vifteform og hunden vil komme tilbake med bare noen få sau. Kanskje hadde sauene etter tilvenning til hund blitt noe lettere å styre, men vi foretrekker at de enda faktisk ser på hundelignende skapninger som en trussel. Det kan jo være en rev, ulv eller jerv ute med dårlige hensikter..

Vår metode er å ha god kontakt med sauene og rett og slett lokke dem med koseprat og kraftfor i bøtta. Å jage dem har vi gitt opp for lenge sida, de hopper gjerne over hodet på oss om de føler seg presset. Vi har funnet ut at det beste er å beholde roen, og heller bruke litt ekstra tid på å lokke og lure.

Folk ler sikket når de ser småbrukern komme tuslende ned fjellsida med 150-160 dyr som en brekende hale etter seg.

Koselig;)

Direktesalg

av lammeslakt fra gården har vi drevet med noen år nå. Det er trivelig å treffe så mange interesserte og hyggelige kunder. Vi har mange gode stamkunder som kjøper kjøtt fast fra oss.

I praksis foregår det slik at vi på høsten tar opp bestillinger på slakt. Når vi etterhvert vet slaktedato, så kontakter vi kundene og avtaler levering. Slaktene varierer i størrelse, men de aller fleste ligger på rundt 10-15 kg per stk.

Slaktingen foregår på Nortura Målselv og leveres ut til kunde direkte. Vi har ikke fasiliteter til å lagre kjøttet og driver ikke med videreforedling for salg (enda)..

Vi har flest kunder i Tromsø, men har også en god del her i indre Troms og i Narvik. Vi leverer selv slaktene til Tromsø og her på innlandet.

Kundene kan velge om de vil ha slaktene hele (partere selv) eller grovpartert mot et tillegg i prisen.

Om du er interessert kan du kontakte oss på telefon 91694337, e-post: bjo4@bjo4.com eller bruke kontaktskjemaet under "Kontakt oss" her på hjemmesida.

Yr.no

er i heftig bruk hele året her på gården, men kanskje mest om sommeren.

Fra mai til september skal alt gjøres, helst til riktig tid og ikke minst under riktige værforhold.

Møkkjøring bør gjøres i stille kjølig vær, helst med lett regn etterpå. Da kommer flest næringstoffer ned til planterøttene. En annen ting er at jordene må være såpass tørre at det ikke blir kjøreskader.

Hesjene trenger tørrvær og litt vind, men ikke så mye vind at gresset blåser av. I tillegg bør de ikke få for mye sol, da går næringsverdien ned.

Rundballene blir mest økonomisk når de får god fortørk. Igjen trenger vi varme og litt vind, men ikke for mye sol.  Mer gress og mindre vann i hver balle gir mindre forbruk av plast og mindre håndtering. I tillegg vet vi av erfaring hvor frustrerende en søkkvåt rundballe er i tjue minusgrader...

Pløying og såing gjøres i tørrvær, men frøene trenger vann for å spire og vokse.

For at gresset skal vokse bra trenger det høy temperatur i jorda og passelige mengder vann. For høy temperatur og for lite vann er sjeldent, men forekommer det også..

Litt av en kabal med andre ord, men den går opp på et vis, hvert år.

Banken

er god å ha, men kan for vår del klare seg mest mulig selv. Vi driver småskala produksjon, små tall og små marginer. Vi drifter med mye gammelt utstyr, gjerne kjøpt billig og reparert etterhvert. For oss er det viktig å holde gjelden så langt nede som mulig, så lenge vi kan unngå det så ser vi ingen grunn til å betale en masse renter.

Slik drift krever stor egeninnsats, vi må bruke mye tid på manuelt arbeid, vedlikehold og reparasjoner.

Likevel tjener vi faktisk penger på dette, og selv om inntektene i kroner ikke er så høye så blir en ganske stor andel av disse værende på vår konto, de går altså i mindre grad inn i bankens og maskinforretningens overskudd.

For oss er det mulig å drive småbruket på denne måten, men jobb ved siden av er helt nødvendig. Om vi skulle bestemme oss for å leve av jordbruk alene, måtte vi nok ha tatt lua i hånda og bedt om audiens hos banksjefen.

Ikke misforstå, vi har stor respekt for bøndene som investerer stort i store gårder og effektiv drift. De er nok selve motoren og en forutsetning for fortsatt livskraftig norsk landbruk. Håper at det også i fremtiden kan være plass til småbruk som vårt, sammen med store flotte bondegårder.