Wikipedia

På gode gamle wikipedia går det fram at denne rasen er bygd opp igjen av restene fra den opprinnelige landrasen som fantes i Norge og deler av Europa. Gammelnorsk sau blir også kalt austevoldssau, utegangersau, steinaldersau, ursau og villsau. Tilhører korthalesau og er relativt liten av vekst. (https://no.wikipedia.org/wiki/Gammelnorsk_sau)

Mangefarget

Disse dyra varierer sterkt i farger og tegninger. Noen er rett og slett kvite og noen er helt svart. Likevel er de fleste en helt vill miks av grå, gråhvit, brun, flekkete og så videre. De har kraftige dekkhår og luftig isolerende underull. Jeg mener å ha lest noe sted at dekkhårene ble brukt til å lage seil til vikingskipene. Ulempen for oss er at denne ulla ikke er særlig etterspurt for tida (veldig få som vever seil til vikingskip). Dette resulterer i at vi har verdens best isolerte fjøsloft..

Små tøffinger

Våre sauer er små. Mye mindre enn de mer vanlige kvite sauene. Dette resulterer jo i at også lammene blir små. Et gjennomsnittelig slakt av lam av denne rasen veier gjennomsnittlig ca 11 kg. Det vil si at slaktevekta varierer mellom 9 og 16 kg. Et lam av det vi kaller "storkvitsau" veier ofte over dobbelt så mye.

Lett på foten

og med urinstinktene i orden. Ute i naturen ser en at disse sauene virkelig er godt tilpasset. De er mindre og lettere enn storkvitsauene og er atskillig mer årvåken. De holder seg alltid samlet og noen er alltid klar til å slå alarm. Om farer truer så blåser de høyt i nesen (nesten plystrelyd) og da er hele flokken i fluktberedskap. Om de da ikke flykter over alle hauger og blir borte, så stiller de seg tett sammen med lammene bak seg. Man må være bra tøff i trynet for å tørre å angripe en slik klump med sinte mødre.

Tap til rovdyr er sjelden med denne rasen..

Omsorgsfulle mødre

Vi sier at disse søyene har gode moregenskaper. De tar seg svært godt av lammene sine. Passer på og beskytter helt fra første stund. De får vanligvis to lam hver her hos oss, de helt unge søyene får vanligvis bare ett lam. Vi har også hvert år to eller tre som får trillinger.

Villsau

er en en merkevare. De sauene som lovlig kalles villsau i Norge drives på helt bestemte måter. Såvidt jeg vet så skal de beite vinterstid på lynghei og bare unntaksvis fores ekstra med kraftfor eller grovfor.

Vi har altså IKKE villsauer, selv om de ofte omtales og betegnes som det av Nortura, dagligvarebutikkene og andre.

Så langt nord som vi bor så er det helt nødvendig at sauene har tilgang på ly, tett oppfølging i lammingsperioden og fullforing vinterstid.