Skogli gård
Nå koser de seg
Melkeforing fra smokkbøtte er arbeidskrevende, men koselig. I begynnelsen drikker de bare melk, men gradvis begynner de å ta til seg kraftfor og grovfor (gress). Det er viktig at denne prosessen går riktig for seg slik at drøvtyggerfunksjonene til vomma utvikler seg riktig.
Kastrater av Norsk rødt fe (NRF)
Vi har siden vi startet opp gårdsdrift i 2009 hatt oksekalver til oppforing. Oksene blir på en måte et avfallsprodukt fra melkeproduksjonen, kuene må kalve for å produsere melk og en del melkebønder har ikke plass og ressurser til å fore opp oksene til slakt selv. Da kommer vi inn i bildet ;)
Vi gjør det slik at vi kjøper kalvene mens de enda drikker melk, og flasker dem videre opp på melkeerstatning. Mye arbeid i begynnelsen, men når sommeren kommer så åpner vi rett og slett døra på baksiden av fjøset, og sier: "værsågod, ut i skogen og finn noe godt å spise."
Tørt og rent
underlag er viktig for helsa til kalven. De er den første tida nokså følsom i magen, og kan lett bli rammet av parasitter og diare.
Som elgen
går de ute på gammel kultureng og i skogen. Velger selv hva de vil spise og ser ut til å kose seg fra juni til slutten av september.
Driftsopplegg
Vi henter småkalvene i mars/april (ofte rundt påsketida). Vi har kjøpt fast hos en bonde i nærheten, og henter dem direkte hos bonden selv. Så kommer en litt strevsom periode med melkeforing. Her må vi i fjøset mange ganger hver dag, for det er helt avgjørende at kalvene har den riktige utviklingen på dette stadiet. Om de blir syke vil det prege dem hele livet og kvalitet og slaktevekt går drastisk ned.
Lite hyggelig er det når dyrlegen kommer for avhorning og kastrering, men dette er helt nødvendig. Vi kan ikke ta noen sjanser og slippe ukastrerte testosteronbomber ut i skogen. Ikke for det, de er nok ikke farlige for folk, men de er mye roligere og lettere å ha med å gjøre som kastrater. Dessuten blir kjøttkvaliteten veldig mye bedre. De vokser saktere og blir ikke riktig så store, men vi mener det er verdt det.
På forsommeren blir de avvent på melk og begynner for alvor å ta til seg fast føde i form av høy, rundballe og kraftfor.
Beiteslipp er en høydare hvert år, og utrykket "kalvedans" får virkelig et innhold idet de våger seg utfor fjøsdøra og halvblinde hopper, danser og sparker mens de rauter som gale.
Ganske snart roer de seg på beite. Stille og rolig lunter de rundt på det 80 mål store beitet.
Vinterstid går de inne i bingen i fjøset, men år to får de igjen være ute på beite en lang og god sesong.
Seinhøstes i år to blir de sendt til slakt hos Nortura. De lever så gode liv hos oss at det er med god samvittighet vi sender dem.
Biff
er godt, men biff fra våre kastrater som har vokst sakte og hatt det fett på beite, er fantastisk.
Foreløpig har vi ikke drevet direktesalg av dette kjøttet, men vi sysler med tanken.
Vi tar enkelte år en kvart okse selv til eget bruk. ca 80 kg med supert kjøtt. Greit å være minst to skjærere når en slik kjøttklump ligger på kjøkkenbordet.
Biff, kjøttdeig, stek, buljong og gode greier både for oss og familien til min søster.
